Midt inne i skogen, ikke langt fra Svanvik, kan man mellom trærne se over
til byen Nikel i Russland. Elven man skimter der fremme er der
grensen til Russland går, midt i elven. Det var spennende å kunne
se rett over til en russisk by, og vite at man bare var noen få kilometer unna.
På Wikipedia står det om Nikel:
Bosetningen har fått sitt navn etter de store forekomstene av nikkel utenfor byen.
Bosetningens eksistens er tett knyttet til det store nikkelverket rett utenfor sentrum som er eid av
Norilsk Nickel. Nikel har en jernbanestasjon som er knyttet til Russlands jernbanenett,
gjennom Murmansk-stasjonen. Nikel er også kjent for lav levealder og mange luftveisinfeksjoner,
som en følge av utslippene fra fabrikken i byen.
Innbyggerne anses som
fattige, selv i russisk målestokk.
Utsiktspunktet ligger på noe som kalles 96 høyda. Om sommeren er
det åpen kafe her, og man kan gå opp i tårnet for bedre utsikt.
For oss som ikke er vant til så mye ville dyr rundt oss,
så var det fasinerende med plakaten som forteller oss hvordan
vi skal forholde oss i bjørneområder!
Jeg hadde nok ikke dristet meg så veldig langt ut i skogen :)
Da vi overnattet på Jarfjordfjellet dagen før, så var det så vidt jeg åpnet
døren på bobilen og kostet ut brødsmuler hehehe
Det hadde jo den siste tiden vært hytteraid av en binne med unger der,
og vi var jo rett og slett rett i nabolaget!
Å koste ut brødsmuler da....
Ja kom etterpå på at det var vel ikke det aller lureste det heller hahaha!
Sånn er det å være byrotta med rev og rein som eneste "ville" dyreliv :)
