For noen dager siden leste jeg et blogginnlegg om mobbing som satte seg fast i meg.
Det er skrevet av Linn Marit, som jeg har fulgt lenge som blogger.
Hun har alltid skrevet godt, både om opp og nedturer, veldig ærlige innlegg.
Denne dagen handlet det om mobbing, om hennes tøffe tid gjennom 9 år på skolen.
Tankene hennes kom etter at invitasjonen til 10 års gjenforening av klassen kom.
Skulle hun gå... Eller skulle hun ikke...
Jeg skal ikke begi meg ut på noen gjenfortelling av historien hennes,
den synes jeg dere burde bruke tid på å lese selv.
Det jeg ville gi noen tanker, er avisoppslaget som var om Linn Marit i gårsdagens
Finnmark Dagblad. De har tatt tak i historien hennes, og med nydelig bilde av ei
nydelig jente! Det er godt når slike ting blir belyst. For det trengs virkelig!
Det jeg reagerte på, er måten skolen har uttalt seg. Rektoren sier til avisa at han
kjenner seg ikke igjen i framstillingen av skolen som et sted hvor lærerne
ikke tar tak i mobbing. Han sier også at hans opplevelser fra den tida er ikke sånn.
Han har vært lærer ved skolen siden 1985, og mener det er å gi skolen et litt
ufortjent rykte. De bruker mye tid på forebygging av mobbing i dag enn tidligere.
Samtidig synes han det er trasig at noen elever derfra har opplevd skolehverdagen
slik Linn Marit beskriver. Hans inntrykk fra den tida var at de hadde noen
uheldige episoder, men de fleste av elevene har hatt en fin skoletid hos dem....
Er det flere enn meg som sitter igjen med et inntrykk av ansvarsfraskrivelse???
Jeg ble skikkelig opprørt og lei meg da jeg leste hans kommentar i avisa!
Dette er IKKE en måte å takle en sånn her trist sak på, mener jeg.
Uheldige episoder?? De fleste har hatt det fint?? Ja og så??
Dette har vært hverdagen for denne jenta i 9 år, og jeg tviler sterkt på
at hun er den eneste der som har hatt det slik! Så selv om han ikke har
hatt slike opplevelser, vil det si at ingen andre heller har hatt det?
Da gjelder dem ikke? Og Linn Marit sier jo at de ikke grep inn,
at de ikke "så" det? Mange spørsmål, lite svar.
Dette er en skole som i dag fremstår som moderne og oppegående.
Den er bygd opp helt på nytt, og er flott på mange måter.
Det er skolen mitt kjære barnebarn begynte på i høst.
Jeg tror ikke skolen har vært dårligere enn andre på mobbing,
dette er et gjengs problem de aller fleste steder. Det skjønner jeg.
Det jeg ikke skjønner er måten å takle det på,
de bør legge seg helt flat, beklage det, kom med ting som er forbedret.
Fortell om det som gjøres i dag for å prøve å unngå slikt,
men ikke si at det var ikke ditt inntrykk!
Huff jeg kunne nok ha skrevet uendelig mye mer, men skal stoppe her.
Jeg håper bare at mine barnebarn skal slippe å oppleve dette,
at andres barn skal slippe det. Ingen fortjener å bli behandlet på denne
måten, vi er alle like mye verd. Jeg ble så glad i høst da jeg var
med på første skoledagen til barnebarnet. En eldre klasse kom ut og
sang til de søte små, at man skal ikke mobbe kompisen sin!
For de var alle venner! Kjempepositivt inntrykk!
Jeg håper det fortsetter slik!
Snille, gode Desirée! <3
SvarSlett<3
SlettEt fint, reflektert innlegg. Takk for at du deler med oss. Jeg har ikke lest historien til Linn Marit, men det skal jeg gjøre.
SvarSlettRektoren burde ha lagt seg flat, beklaget og tatt tak i problemet. Jeg blir også sint og fortvilet over slike historier.
Klem fra Vigdis