Treet sto ferdig med blad og knopp.
"Skal jeg ta dem?" sa frosten og pustede opp.
"Nei, kjære, la dem stå
til blomster sitter på" -
ba treet, og skalv ifra rot og til topp.
Treet fikk blomster, så fuglene sang.
"Skal jeg ta dem?" sa vinden og viftet og svang.
"Nei, kjære, la dem stå
til bæret sitter på!"
ba treet, i vinden det dirrende hang.
Og treet fikk bær under soløyets glød.
"Skal jeg ta dem?" sa jenten så ung og så rød.
"Ja, kjære, du kan ta
så mange du vil ha!" -
sa treet, og grenen det bugnende bød.
"Skal jeg ta dem?" sa frosten og pustede opp.
"Nei, kjære, la dem stå
til blomster sitter på" -
ba treet, og skalv ifra rot og til topp.
Treet fikk blomster, så fuglene sang.
"Skal jeg ta dem?" sa vinden og viftet og svang.
"Nei, kjære, la dem stå
til bæret sitter på!"
ba treet, i vinden det dirrende hang.
Og treet fikk bær under soløyets glød.
"Skal jeg ta dem?" sa jenten så ung og så rød.
"Ja, kjære, du kan ta
så mange du vil ha!" -
sa treet, og grenen det bugnende bød.
Bjørnstjerne Bjørnson
Så fint dikt...det har jeg ikke lest før
SvarSlettFint bilde og dikt!
SvarSlettSvar på spørsmålet ditt hos meg: bellavottene strikket i Alfa ble gode i størrelsen, synes jeg! :-)