Et gammel bilde dukket opp her hos meg i ettermiddag, og tankene mine begynte å vandre. Hvor sårbar man blir når man blir foreldre.... Jeg kjenner skikkelig på den sårbarheten nå, og vet at jeg kjenner den nesten enda mere overfor mine barnebarn.
Hadde jeg visst hvor sårbar du skulle gjøre meg
ant alle nye redsler som skulle dukke opp
og hvor hjelpeløs jeg ville følt meg
så hadde jeg ikke våget
ant alle nye redsler som skulle dukke opp
og hvor hjelpeløs jeg ville følt meg
så hadde jeg ikke våget
Iblant skulle man ønske at man kunne stikke hodet i sanden som strutsen, så ville alle sorger og ubehageligheter forsvinne og tilbake var kun den rosenrøde himmelen. Men det kan man jo ikke, vi får bare håpe at uansett hva man skal igjennom i livet, så kommer man styrket ut av det.
Men mammahjertet... ja det bare fortsetter å bekymre seg, bekymre seg for at ikke barnet skal ha det bra, bekymre seg over alle ting som kan skje, bekymre seg for fremtiden... Skulle ønske at man en dag kunne slippe skuldrene ned, og slutte å bekymre seg for alt. Og nå har bestemorhjertet også gjort sitt inntog :) Så det her vil nok aldri ta slutt. Man må nok bare innfinne seg med at slik er det, og jeg er nok ikke den eneste i den store verden som føler det slik.
Jeg fant noen dikt på nettet som beskriver så godt det jeg tenker på nå, og som jeg vil dele med dere.
Til min kjære datter...
Jeg stryker hånden over ditt myke kinn,
mens jeg tørker en tåre fra øyenkroken min...
Det er ikke en tåre av sorg eller smerte,
men et bevis på den sterke kjærligheten
i mitt hjerte..
Jeg prøver å forestille meg hvordan
din framtid vil være,
mens jeg ber en stille bønn om at du
får alt du ønsker deg, min kjære..
Men jeg vet jo at veien ikke alltid er rett,
å velge riktig er ikke alltid like lett..
Du vil nok møte motgang,
smerte og sorg,
men til slutt vil du finne lykkens borg.
Der vil du finne hvile på
en sterk og god arm
og kanskje huske minner fra
mammas myke favn..
Når stormen uler på sitt verste
og du er trist og lei..
lukk øynene og tenk på at
mamma elsker deg
For uansett hvor i verden du vil være,
skal du vite at mamma er der for deg
min kjære..
For du og jeg har delt samme blod
og ingen kan skille oss,
for vi har sterke bånd vi to.
mens jeg tørker en tåre fra øyenkroken min...
Det er ikke en tåre av sorg eller smerte,
men et bevis på den sterke kjærligheten
i mitt hjerte..
Jeg prøver å forestille meg hvordan
din framtid vil være,
mens jeg ber en stille bønn om at du
får alt du ønsker deg, min kjære..
Men jeg vet jo at veien ikke alltid er rett,
å velge riktig er ikke alltid like lett..
Du vil nok møte motgang,
smerte og sorg,
men til slutt vil du finne lykkens borg.
Der vil du finne hvile på
en sterk og god arm
og kanskje huske minner fra
mammas myke favn..
Når stormen uler på sitt verste
og du er trist og lei..
lukk øynene og tenk på at
mamma elsker deg
For uansett hvor i verden du vil være,
skal du vite at mamma er der for deg
min kjære..
For du og jeg har delt samme blod
og ingen kan skille oss,
for vi har sterke bånd vi to.
Nydelige ord! =)
SvarSlettBle litt rørt her, for du beskrev godt hvordan det føles å være mamma.
Ingenting er mer verdifullt en ens barn. Tenk at man kan bli så fantastisk glad i noen!
Nyter 4- åringen min! <3
Ha en flott dag! =)
Vakre ord, og jeg er enig i hvert eneste ett!
SvarSlett♥
AW
Så nydelig!! Og så sant!! Synes det blir verre dess eldre man blir og det kommer nye arvinger til i familien våres!!
SvarSlett